FORTELLINGEN
Millioner av år siden, vil evolusjonister fortelle deg, svirret mange kjemikalier rundt om i livløse sjøer (eller dammer, eller pytter) her på jorden. Metangass som var i atmosfæren ble bombardert med kosmiske stråler fra ytre verdensrom, og kraftfulle lyn skjøt gjennom skyene og lyste opp det øde landskapet. Gitt tilstrekkelig tid, kosmiske stråler og lyn, ble det etter hvert formet en "begynnelses-suppe". Den inneholdt aminosyrer. Disse igjen hektet seg sammen og formet enkle proteiner, "livets byggeklosser". Ved et eller annet punkt hendte det at disse proteinene satte seg sammen helt rett og krysset en terskel: proteinene startet å reprodusere seg, og enkelt liv ble "født".

Gjennom tider som ikke kan telles ble dette enkle livet litt etter litt mer og mer sammensatt ved tilfeldige modifiseringer av originalproteinene kombinert med eksterne betingelser av fuktighet, temperatur, tilgang til mat etc., for så å produsere alle de varierte og sammensatte livsformene som bosatte seg først i sjøene, så på fastlandet, og til sist i lufta, det vi ser i dag. Homo sapiens oppfattes som toppgrenen i evolusjonslivstreet, men det treet vokser ennå og hvem vet hva de neste grenene vil se ut som?

     VIRKELIGHETSKONTROLL
Mens det ovenforstående er en interessant fortelling, og dens variasjoner (med mange fantasifulle detaljer lagt til) er lært bort i de fleste skoler og universiteter jorda rundt som den vitenskapelige forklaring for liv-begynnelse og liv-utfoldelse, er det mer og mer folk som spør, "Er dette virkelig hvordan vi kom til å være her? Disse folkene som kaller seg selv vitenskapsmenn, vet de virkelig hva de snakker om?" Når alt kommer til alt, det var ingen der millioner av år siden for å se omrøringen i begynnelses-suppa, eller å se den første fisken krype ut oppå fastland, eller å se den første vingede skapningen ta til lufta i motorflyging. Fortellingen om evolusjon er en snedig en, men er den holdt oppe av faktaene?

     RNA & DNA
Hver levende ting, fra det mest enkle virus til det mest sammensatte kreatur, har i sine celler veldig komplekse sammensetninger kalt nukleinsyre. Det er to former, kalt ribonukleinsyre (ribonucleic acid, engelsk - RNA), og deoksyribonukleinsyre (deoxyribonucleic acid, engelsk - DNA). Virus har i seg bare en av de to, men celler inneholder begge. Mens RNA kontrollerer produksjon av proteiner, er DNA hovedkomponenten i kromosomene, som sørger for blåkopien eller mønsteret som arves. Hver gang en celle deles i to, må RNA-sammensetningen i cellelegemet og DNA-sammensetningen i kjernen kopieres eksakt, med en kopi til hver celle. DNA er et ufattelig sammensatt molekyl, det likner en stige som er vridd til en spiral. Sidene i stigen er laget av sammensetninger som kalles fosfater og sukker, mens "trinnene" er sammensatt av to av fire mulige baser i alle de mulige kombinasjonene. Den eksakte sammensetningen og rekkefølgen på "trinnene" varierer fra en sort av levende ting til en annen. Hver DNA "stige" har nær 20,000 "trinn", og hvert kromosom inneholder mange tusener DNA molekyler. RNA har en liknende struktur, men sukkeret er annerledes, og en av de fire basene er også annerledes.

Ettersom det er kromosomal DNA (og noen ganger RNA) som sørger for blåkopien for hver celle og hvert individ, om hvilken som helst av de tusenvis av trinnene blir skadet, eller om forskjellige kombinasjoner blir erstattet i kopien, vil den cellen være defekt. I motsetning til populær tro så vil de fleste forandringer i DNA strukturen (mutasjoner) på det beste svekke, og på det værste drepe, cellen. Bare noen veldig få er nøytrale, og fordelaktige forandringer eksisterer faktisk ikke. For å produsere et sunt, full ut fungerende individ, må hver DNA og RNA kopi være identisk med originalen, ned til det siste steget.

     POENGET
At slik kompleksitet skulle stige opp fra "begynnelses-suppe" ved fullstendig målløse kjemiske reaksjoner er statistisk, biokjemisk og termodynamisk umulig. 1) Det er for mange forbindelser i et DNA molekyl til at det noen gang skjer ved sjanse, det spiller ingen rolle hvor lenge du tillater. 2) Når biokjemikere har fått til produksjon av enkle aminosyrer i simulert "suppe", var det med å omsorgsfullt kontrollere kondisjonene; det var ikke noe "målløst" eller "sjanseaktig" med prosessen, og spranget fra simple aminosyrer til et DNA molekyl er astronomisk. 3) Den andre termodynamiske lov sier at orden beveges til uorden og sammensatt beveges til enkelt (ikke motsatt vei), dersom det ikke utøves en høyere kraft. Lyn (den antatte drivkraften bak de kjemiske reaksjonene) er faktisk store tilfeldighetsgeneratorer. Idéen om at noe så sammensatt som et DNA molekyl kunne reises opp ved et tilfelle er derfor en ikke-vitenskapelig absurditet!

     JA, MEN...
For diskusjons sak, anta at en snor av DNA på en måte kom sammen, og anta videre at tusener forentes til å forme et funksjonelt kromosom, og mange kromosomer forente krefter (og ingen lynnedslag sprengte hele samlingen istykker). Du har fortsatt bare en blåkopi, en liste av instruksjoner som forteller hvordan det lages en levende organisme. Det behøves en levende celle for å bruke den blåkopien, men det behøves den blåkopien for å lage en levende celle. (Til dette paradokset som viser seg kan evolusjonister bare mumle, "det må ha skjedd på en eller annen måte. Livet eksisterer, gjør det ikke?")

     ET EKSEMPEL
Jeg arbeider i en fabrikk. Vi kjøper råjern og messing støp som vårt maskinverksted gjør om til ferdige deler som våre montører setter sammen for å lage pumper. Maskinisten får en blåkopi laget av Ingeniøravdelingen som viser alle dimensjonene til den ferdige delen, og spesielle instruksjoner som hvor glatt en overflate må være, gjengestørrelsen for gjengehull, "start bearbeiding her," etc. Du kan legge den blåkopien på en råstøpt del og se på den i en milliard år og det vil ikke lage en ferdig del. Men maskinisten plukker den opp, putter støpet inn i hans maskin, og når han er ferdig er en del klar for bruk. Han behøver blåkopien som forteller ham hvordan en del skal lages, og blåkopien er verdiløs uten maskinen og operatøren. Slik er det med DNA og levende celler. Hver behøver den andre for å fungere, og sammen kan de lage nye celler.

     TREKKE EN SLUTNING
Langt fra å være en logisk, vitenskapelig, beviselig forklaring på begynnelsen og utfoldelsen av livet på jorda, viser Evolusjon seg å være et system av tro grepet med like mye religiøs tro som en hvilken som helst annen trosbekjennelse, med den i tillegg vanskelighet av å være imot kjente fakta. For å tro på evolusjon må en "vitenskapsmann" kaste ut den vitenskapelige metoden, henge bort sitt sunne vett og vrenge eller ignorere faktaene. At så mange fortsetter å gjøre dette, og forsmår de som våger å utfordre deres tro, viser deres tro's styrke. Langt fra å være åpensinnede sannhetssøkere, viser evolusjonister seg å være lukket i sine sinn, dogmatiske "forsvarere av troen". "Bare skjedde" livet? Hva tenker du?
 

Forside:  Norsk

www.creationism.org